Arv

Det kan gjøre seg gjeldende flere juridiske problemstillinger i forhold til arv. Spørsmål om barns og barnebarns pliktdelsarv, ektefellers arverett, retten til å sitte i uskifte og samboeres arverett. Det er egne regler som regulerer hva arvelater kan disponere over, og det finnes ulike former for testament.

De rettsreglene som bestemmer hva som skal skje med den avdødes formue reguleres i arveloven. Arveretten omhandler den nettoformuen som utgjør avdødes dødsbo. Arveoppgjør skjer oftest ved at de som har arverett, seg imellom, blir enige om hvorledes oppgjøret skal gjennomføres.

Advokatfirmaet Salomo-Johansen AS bistår i saker som gjelder arv og skifte. Våre advokater bistår ved behandling av dødsbo og påtar oss oppdrag som bobestyrer på vegne av arvingene. Vi gjennomfører skifteoppgjøret, utformer skifteavtaler og bistår ved skiftesamlinger.
Vi bistår også med å sette opp testament, ektepakt, fremtidsfullmakter og andre avtaler for å planlegge generasjonsskifte.
Firmaet har en egen megleravdeling som kan bistå med å overføre eiendommer, eller som kan realisere eiendommer.
Våre advokater påtar seg også prosedyreoppdrag for domstolene i arvesaker. Eksempelvis kan dette gjelde spørsmål om skjevdeling, gyldigheten av et testament eller en ektepakt, eller omstøtelse av disposisjoner.

Hvem arver?
Arveretten bygger på slektskap. I arveloven er arv på grunn av slektskap satt opp i den såkalte arvetavlen. Arvetavlen er delt opp i tre arvegangsklasser, og dersom det finnes arvinger i en arvegangsklasse, stopper arven der.

Slektsarv
Arvelaters barn, barnebarn osv. omtales gjerne som livsarvinger. Dersom arvelater har barn vil disse arve alt. Har arvelater flere barn deles arven likt mellom disse. Hvis et eller flere av barna falt fra, går dennes del av arven til dens barn. Har ikke arvelater barn eller barnebarn vil arven tilfalle foreldre, og deretter deres barn, barnebarn osv. Arvetavlen stanser ved kusiner og fettere, som dermed er de siste som på grunnlag av slektskap vil kunne arve.

Dersom det ikke finnes legalarvinger etter ovennevnte arvetavle (og heller ikke ektefelle/samboer eller testament) vil arven tilfalle staten.

Ektefeller og retten til å sitte i uskifte
Ektefeller har arverett etter arveloven. Dersom arvelater etterlater seg livsarvinger har ektefellen krav på ¼ i ektefellearv. Ektefellen vil uansett ha krav på minstearv på 4 G (grunnbeløpet). Dersom arvelaters nærmeste arvinger er foreldrene/søsken/el. (annen arvegangsklasse) vil ektefellen arve halvparten, med en minstearv på 6 G. I de tilfellene hvor det ikke finnes arvinger verken i første eller annen arvegangsklasse vil ektefellen arve alt.

En ektefelle har rett til å sitte i uskifte når den andre ektefellen faller fra. Uskifte innebærer at en slipper å foreta arveskifte med den avdødes andre arvinger. Skiftet blir da utsatt til lengstlevende ektefelle faller bort eller selv velger å skifte. Ektefellenes felles barn må respektere uskifteretten fult ut, og kan ikke kreve skifte. Hvis førstavdøde derimot har særkullsbarn (barn fra tidligere forhold), må disse gi sitt samtykke.

Testament
Arvelater kan til en viss grad styre arven sin utenom arvefordelingen etter loven ved å opprette et testament. Det er knyttet formkrav til testament, og utformingen av testament er viktig ettersom mangler ved dette kan føre til at testamentet anses ugyldig.

Et testament kan ikke gripe inn i pliktdelsarven, og livsarvingene er i en særstilling ved at de har krav på en viss andel av arven etter arveloven. Pliktdelsarven er på 2/3 av de verdier avdøde etterlater seg. Pliktdelsarven er likevel begrenset oppad til kr. 1 000 000 til hvert av barna eller dets linje. Dersom arvelaters barn er død, er pliktdelsarven for barnebarn begrenset oppad til kr. 200 000 til hvert barnebarn.

På grunn av pliktdelsarven kan arvelater med livsarvinger kun kan testamentere over 1/3 av boet. Denne frie tredjedelen kan testamenteres etter arvelaters ønske. Dersom arvelater ikke har livsarvinger står arvelater fritt til å disponere over hele arven ved testament.